Gransjordet, også kalt Disenjordet

Når man klikker på lenkene nedenfor, kommer man til sider der man må bruke tilbakepila i nettleseren (vanligvis oppe til venstre) for å komme tilbake. Ikke klikk på "Tilbake/Tilbake til trefflisten" på det blå feltet.

Lenker til artikler om temaet fra heftene "På Jakt og Vakt":
Minner om Gransjordet
Hjemmefrontsoldaten på Gransjordet
Løkkefotballen på Gransjordet
Hjertesukk fra en navnegransker

I 1989 ble det opparbeidet en BMX-sykkelbane på Gransjordet. Her fikk barn treningsmuligheter og terrengutfordringer, uten farlig biltrafikk. Lokale krefter blant Kjelsås-speiderne, samt Arne Sæther, Bjørnulf Sandberg og Florin Olsen sto bak opparbeidelsen av banen. Kilde: historiebilder.no

Bildet er tatt fra Disen trikkeholdeplass mot Gransjordet. Disen trikkeholdeplass ble anlagt da Oslo Sporveier førte trikken fram til Kjelsås i 1934. Lokalhistorisk sett er navnet feil, da holdeplassen ligger på Østre Grefsen gårds grunn. Av samme grunn er lokalnavnet Disentrikken heller ikke riktig. Det skal imidlertid godt gjøres å endre et navn som har vært benyttet lenge. Veien langs trikkeskinnene var ennå ikke anlagt da bildet ble tatt i 1941. Den kom først på 1950-tallet. Inntil da gikk det bare en sti langs skinnene på mesteparten av strekningen fram til Kjelsås. Gangveien over Gransjordet var opprinnelig regulert til kjørevei og skulle knytte sammen Tonsenveien og Bråtenalleen, som en viktig trafikkåre på langs av Grefsenskråningen. Den er imidlertid fremdeles en gangvei og vil sannsynligvis forbli det. Bebyggelsen i bakgrunnen ligger i all hovedsak på Disen gårds grunn og er fra tiden før første verdenskrig. Granslåven, som sto på jordet her, er for lengst borte. Vi ser rester av den på bildet. Låven brant ned omtrent på samme tid som Kjelsåstrikken kom. Låvebroen lå lenge igjen, og de siste restene ble først fjernet da banene til Grefsen tennisklubb ble anlagt på begynnelsen av 1970-tallet. Låven kan enten ha tilhørt den tidligere husmannsplassen Reiersplass under Østre Grefsen, eller ha vært en utløe tilhørende Østre Grefsen. Låven ble, som nevnt ovenfor, benyttet av vognmann Nicolai Gran.
Kilde: historiebilder.no

Gransjordet 1941. Vi ser gamle trikker ved Disen trikkeholdeplass. Det lille huset med utvendig trapp til loftet tilhørte Eivind Kvisler, som var portør på Aker sykehus. I bakgrunnen ser vi blant annet Grefsen bedehus. Til høyre for Kvislers hus ser vi litt av Grefsen Conditori. Det lå i Kjelsåsveien 32. Grefsen sportskafé var forløperen for konditoriet. Bygningen ble utvidet, og det ble både bakeri og conditori kalt "Konten". Kilde: historiebilder.no

Utsikt fra Tonsenveien 29 omkring 1920, mot Kjelsåsveien og Gransjordet. Vi ser Granslåven til høyre. Midt på bildet ligger Sørensens villa (mørkt hus). Emanuel Sørensen var redaktør og eier av den lokale, upolitiske ukeavisen Vort Vel fra den startet i 1922 til han solgte den til Karl Haugholdt i 1931. Avisen hadde redaksjonslokaler og trykkeri i Grefsen og Disen velhus i mange år. Avisen gikk inn i 1975. Kilde: historiebilder.no

Bildet er tatt oppover Kjelsåsveien fra hjørnet med Lettvintveien og Lofthusveien omkring år 1900. Vi ser det som senere ble kalt Gransjordet til venstre. Portalen med de to flaggstengene i høyre bildekant fører inn til serveringsstedet Lettvinten, som skal være den tidligere husmannsplassen Åsenløkken. Huset med det høye, spisse taket oppe i åskanten er Villa Høibo (Tryms vei 4A) som fortsatt står. Taket til Villa Grefsenhøi, som også eksisterer (Frennings vei 18), ligger rett foran. De små husene til venstre for Høibo er luftepaviljongene til Grefsen Bad/Vandcuranstalt. I venstre del av bildet ser vi søkket til Grefsenbekken, som rant forbi Vellhuset og endte i Akerselva ved Lilleborg. Kilde: historiebilder.no

Gransjordet (Disenjordet) 2015. Tennisbanene til Grefsen tennisklubb ligger øverst i bildet. Gransjordet ble i årene før og under andre verdenskrig forpaktet av vognmann Nicolai Gran, som drev Grefsen Transportforretning, derav navnet Gransjordet.
Gran dyrket korn og høy til fór. Han benyttet låven som tidligere sto på jordet.
Etter hvert grodde jordet til og ble tatt i bruk som fotballløkke, humpete og lett skrånende. Det ble etterhvert satt opp målstenger med tverrligger. "Stikke ned på Gran" ble et stående uttrykk for unger i området. Banen lå på nedsiden av gangveien, der det senere gikk en snarvei over til trikkesløyfa. (stien vi ser på bildet).
I senere tid har vel de fleste kalt dette jordet Disenjordet.
I 2026 var det byggevirksomhet på hele Gransjordet. Kilde: historiebilder.no